Kristine lever livet i Afrika!

Jeg går nå inn i min siste uke her i Uganda. Selv om jeg gleder meg til mange ting i Norge, går det likevel ikke helt opp for meg at jeg snart skal fly hjem. Det er en merkelig følelse at et halv år med eventyr snart er over. Det er rart hvor utrolig seint tiden har gått til tider, men likevel hvor fort det har gått til tider. Det er rart at et halv år med mange utfordringer og tårer, kan bringe så utrolig mye glede. Jeg har hatt en fantastisk halvår. Jeg har lært mye, selv om det er vanskelig å sette nøyaktig ord på hva jeg har lært. Jeg har fått levd ut drømmer. Jeg har fått levd et eventyr som vil prege resten av livet mitt og ikke minst følge tankene mine hver eneste dag! Som du forstår, jeg er utrolig fornøyd med året. Jeg har hatt gått av det og jeg vet jeg har gjort en forskjell i noens liv og det, ja det er virkelig en god følelse!

Jeg tenkte jeg skulle oppsummere hvordan halv året mitt her i Afrika har vært, som mitt siste blogg-innlegg her nede i Afrika. Jeg vil nok forsette å blogge litt når jeg kommer hjem, men da vil det handle mer om hvordan jeg oppfatter Norge etter oppholdet. Hvordan jeg bruker det jeg har lært og hvordan jeg vil fortelle andre om hva jeg har sett, opplevd og erfart!

Oktober:
6. Oktober 2010 var dagen jeg hadde sett frem til lenge. Jeg var ikke så veldig nervøs da folk spurte meg i begynnelsen, men jo nærmere vi kom avreise jo mer kjente jeg på det. Da jeg kom ned til Uganda var noe av det første vi ble møtt av gatebarn som tigget etter penger. Vi ble satt av på et motell midt i slummen og over gangen ble veldig stor for min del. Jeg visste at fattigdommen var hard, men at den skulle være så hard var jeg ikke klar over. For min del fikk jeg et kjempe stort kultursjokk med en gang, og jeg grein og grein. Heldigvis hadde jeg gode venner og en god teampartner som hjalp meg gjennom det. Oktober var generel en hard måned, hvor kultursjokket fikk prege starten min. Heldigvis løsnet det i slutten av oktober, og jeg satt med et håp om at dette kunne jo kanskje bli greit til slutt. Så må vi ikke glemme at vi var i et herlig fantastisk bryllup. Okei, det var kanskje ikke så fantastisk eller morsomt. MEN det er virkelig morsomt å tenkte på tilbake på nå. Jeg hadde på meg en merkelig kjole, det var helt utrolig varmt. Det skulle ta 4 timer å kjøre, vi brukte 7? Det var veldig merkelig, men gøy å tenke tilbake på!

November:
Kultursjokket løsnet mer og mer. Etter en måned med lite bilder, fordi jeg rett og slett ikke orker eller hadde lyst, begynte humøret endelig og komme mer på plass. Dette gav også lyst til å ta bilder, og de første bildene av barna ble tatt. Jeg ble fasinert over barna og det gav meg en glede når jeg kunne ta bilder av dem. I november begynte vi også å komme mer inn i arbeidet vårt på barneprosjektet. Vi var med på både skolebesøk og hjemmebesøk. Vi fikk lov til å være lærere på lørdagene når barna kommer på prosjektet og vi fikk lov til å være en forskjell. Hverdagen i Uganda begynte å ta form. Både meg og Thea hadde bursdag i Uganda. Thea var først ut og vi var begge spente på hvordan dette ville bli. Vi feiret med vertsfamilene våres og hadde en kjempe koslig bursdag. Min bursdag ble feiret med taco og en uke etterpå feiret vi med kino og kos sammen med de andre norske! Det var en gøy opplevelse og vi hadde begge to kjempe fine bursdager. November var måneden jeg begynte å forstå meg mer og mer på Uganda. Jeg skjønte spillereglene og jeg begynte å se de positive sidene, i stede for de negative.

Desember:
Desember var mye preget av reising. Siri som er læreren vår kom ned på besøk noen dager før vi tok turen til Kenya for å være med på midtveiskurs, sammen med resten av Hald elevene som er i Afrika. Det var et herlig avbrekk og utrolig godt å være med mange norske og vår norske kultur. Dagene gikk fort og vi koste oss i godt lag. Det var godt å kunne prate med forskjellige folk om hva vi hadde gått gjennom, og hvordan vi trodde resten av oppholdet ville bli. Etter ei uke sammen i Nairobi hvor vi hadde fått opplevd blant annet en veldig gøy safari tur og en interresant tur i slummen i Nairobi var tiden for at noen av oss skulle skille lag. En god gjeng dro videre for julefering på Mombasa, mens andre dro til sitt. Jeg var en av de heldige som tok turen til Mombasa hvor vi skulle få en kjempe julefering. Selv om julefølelsen ikke var helt på plass, var det likevel god stemning. Det ble mye soling på stranda og generelt mye morro. Lillejulaften ble det litt tårer og jeg syns det var ganske trist at jeg ikke skulle være hjemme i jula, det var likevel ikke så mye å gjøre med det, så jeg måtte bare prøve å være positiv. Julaften var jo selvfølgelig også litt trist, men likevel helt fantastisk! Folket gjorde en kjempe jobb. Vi hadde en utrolig koslig julaften og jeg sitter igjen med VELDIG gode minner fra en fantastisk kveld. Første juledag dro vi for å stelle i stand julefeiring for gatebarn. Jeg fikk vite at onkel Lloyd hadde dødd, derfor dro jeg tilbake til plassen hvor vi sov. Pakket sakene mine, hadde gode venner rundt meg som hjalp for å ordne fly billett hjem, og 2. juledag dro jeg hjem til Norge. Forvirret, trist og veldig merkelig humør vendte jeg nesa mot kalde Norge.

Januar:
Etter et par uker hjemme var tiden for å reise ned til Uganda igjen. Det var hardt, men jeg visste det var noe jeg bare måtte gjøre. Januar var en opptatt måned som fløy veldig fort avsted. Hverdagen var normal og ting gikk så det suste, mens jeg gledet meg til besøk av mamma og pappa. Vi var blandt annet en helg i Mbale med mange nordmenn og besøkte Anders. Veldig koslig! I slutten av måneden dro jeg til Zanzibar for å treffe mams og paps og var klar for en sykt bra ferie.

Februar:
Siden mams og paps kom i slutten av januar, ble de jo selvfølgelig med inn i de første ukene av februar. Vi hadde en utrolig bra ferie på Zanzibar hvor vi blandt annet badet med delfiner og snorklet. Det var utrolig sjef og jeg digga det veldig! Drømmen om å svømme med delfiner ble endelig oppfylt! Etter ei uke med solings, så dro vi sammen til Uganda. Her skulle de få lov til å se hvordan jeg har det. Både hvordan jeg bor og hvordan hverdagen min fungerer. Det var nok ei uke med mange inntrykk, som forandret dem. Jeg syns det var VELDIG godt å vise dem rundt og at de kunne få en større forståelse av hvordan ting er her nede. Det er ikke så lett å skulle forklare slikt med ord.. De to siste ukene gikk fort. Jeg levde på en lykkerus av ferie, selvom det også gjorde at jeg satt igjen med et savn av Norge. En Norges tur i jula og så besøk gjorde at jeg kjente veldig på det gode liv i Norge og hvor mye jeg virkelig savner det. Likevel, dagene fløy og jeg prøvde å nyte tiden min med tanke på at jeg forstod at snart var oppholdet over. Jeg brukte en god del tid sammen med vertsfamilien og naboungene. Jeg hadde mange gøye dager og det ble tatt mange bilder!

Mars:
I begynnelsen av mars kom ei av mine bestevenner og min brors forlovede ned til Uganda. Det var utrolig godt og herlig å treffe Solveig igjen og bare bruke tid sammen. Det var godt å kunne prate med henne om ting, for endelig forstod hun litt mer enn mange andre der hjemme, med tanke på at hun så ting med sine egne øyner. Likevel, Solveig hadde sitt program med skolen og vi så ikke så mye til hverandre, selv om det ble litt. Det var likevel veldig godt å bare vite at hun var rundt og den tryggheten. Vi var også på tur til Lira og besøkte Kristine og Sofie. Det var en artig tur og jeg kommer aldri til å glemme da meg og Sofie lekte i pøsregnet! Jeg var med Nelson på rugbykamp. Noe jeg syns var kjempe gøy og en dag jeg aldri kommer til å glemme. Nelson er min afrikanske storebror og absolutt en person jeg kommer til å savne mye når jeg flytter hjem. I mars kjente jeg også bare mer og mer på at jeg snart skulle hjem. Det er ikke til å legge skjul på at jeg gledet/gleder meg utrolig mye til å komme hjem, likevel så nyter jeg tiden jeg har her nede. Jeg vet det snart er over, og det er ganske uvirkelig egentlig. Den siste tiden min her nede vil jeg bruke på venner jeg har fått her nede. Jeg vil bruke tiden med vertsfamilien min. Jeg vil bruke tiden på å nyte at folk er så hyggelige. Jeg vil nyte de siste dagene mine i Uganda. For det er et land jeg har blitt glad i! Det har blitt et land som alltid vil bety mye for meg. Det vil være et eventyr som alltid preger livet mitt!

Takk for alt jeg har fått oppleve. Takk for alle gode minner. Takk til alle gode venner som har hjulpet meg og støttet meg! Takk til en fantastisk familie som har alltid vært der! Takk til lærere som har hjulpet meg å se ting på en ny måte. Takk til de norske jentene her i Kampala som alltid har hatt døra åpen om det er noe jeg trenger, takk for alle gode prater og det vennskapet vi har fått, takk for alle gangene dere har fått meg til å le! Dere er fantastiske! TAKK!